Papirbjørk - Betula papyrifera

Navn Papirbjørk
Latinsk navn Betula papyrifera
Familie Bjørkefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS4
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende tre
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende tre som blir cal 20 meter høyt og 5 meter vidt. Bark fra "Kanobjørk" ble av mange nordamerikanske indianere benyttet til kanoer, kurver etc. på grunn av sine vanntette egenskaper. Spiselige blader, skudd og innerbark. Innerbarken kan males og brukes som jevner i supper og tilsettes i mel for brødbaking. Sevjen er spiselig og kan lages sirup av (fremgangsmåte for tapping av bjørkesevje finner du her), samt vin og eddik. Vokser 6 meter på 10 år.

Formering av papirbjørk

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 10-15°c er god spiretemperatur Ca. 30% av frøene spirer. Spirer det dårligere kan det hjelpe å heve temperaturen noe. Frøene kan lagres i mange år i kjøleskap.

Stiklinger: Mykvedstiklinger fra midt på våren til tidlig sommer. Gjødsle godt etter rotdannelse slik at de får tilstrekkelig vekst før vinteren.

Poding: Pisk eller sidesammenføyning. De fleste typer bjørk kan podes på grunnstamme av hengebjørk, men noen typer er inkompatible.

Beskjæring av papirbjørk

Bjørketrær må kun beskjæres når de ligger i full dvale, ellers blør de mye sevje. De er sårbare ovenfor rotråte forårsaket av rotkjuke og andre soppsykdommer hvis de beskjæres for hardt. Papirbjørk trenes som et fjærformet tre eller en standard sentral leder med en klar stamme på 2 meter. Når treet har etablert seg trenger det stort sett ikke beskjæring. Store greiner som ødelegger barken kan fjernes.

Skadeinsekter og sykdommer på papirbjørk

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Blå orebladbille - Agelastica alni: Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.

Frøteger - Lygaeidae: Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk og or er Kleidocerys resedae , eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske trærne for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.